I denne artikkelen vil jeg beskrive de to teknikkene som jeg selv benytter for å traile mitt stop-loss i en åpen handel.
Det finnes mange metoder for å traile ens stop-loss, og det kan godt være at de to teknikkene som jeg benytter ikke passer til den strategien du handler. Jeg vil forklare hvordan jeg gjør det, og du er velkommen til å bruke det som inspirasjon.
Først, et lite avsnitt om det å traile stop-loss.
Trailing av stop loss – hva, hvorfor og når?
(hvis du vet hva et trailing stop-loss er, kan du hoppe over dette avsnittet)
Å “traile” ens stop-loss, betyr å flytte det stop-loss som man opprinnelig har lagt inn i sin handel. Å traile sitt stop-loss er rett og slett en form for risikostyring. Betydningen av Dynamisk R er et sentralt begrep for å forstå hvorfor man overhodet skal traile sitt stop-loss. Du bør derfor først lese denne artikkelen om Dynamisk R, ellers vil ikke denne artikkelen gi mye mening. Nå går vi over til et eksempel på hva et trailing stop-loss er.
La oss si at Johnny har kjøpt XYZ i kurs 100 og lagt et stop-loss for handelen i kurs 80. Etter litt tid har XYZ steget til kurs 150. På dette tidspunkt risikerer Johnny ikke bare de 20 point (1R) som han hadde som risiko for utgangspunktet, men også hele den åpne profitten. I realiteten kan Johnny lukke handelen og sikre en gevinst på 50 point (2,5R). Men la oss nå si at Johnny tror at XYZ skal opp i minst kurs 200 som han har satt som sitt target. Johnny lukker derfor ikke sin handel, men i stedet for å risikere hele sin åpne profitt, samt tap av kapital, velger Johnny å flytte sitt stop-loss for sin handel opp til kurs 120. Det kan være mange forskjellige grunner til at det akkurat blir kurs 120, men ved å gjøre det, har han sikret seg mot tap av sin kapital, samtidig som han har låst inne litt av sin gevinst, i tilfelle XYZ skulle rase nedover. Johnnys posisjon er nå at han har sikret seg 1R i profitt, samtidig som at han har 2,5R i profitt til gode, i tilfelle XYZ skal stige opp til hans target i kurs 200.
Dette er et eksempel på trailing stop-loss, det vil si når man velger å flytte sitt opprinnelige stop-loss til fordel for å redusere ens risiko og/eller for å låse inne litt av sin åpne profitt.
Hvorfor og når skal man traile sitt stop-loss?
Det er ikke en absolutt sannhet at det er en god idé å traile sitt stop-loss i trading. Det er en kunst å gjøre det effektivt, og det finnes mange fallgruver ved å traile sitt stop-loss, uansett hvilken teknikk du bruker. Det er egentlig avhengig av ens strategi og hvordan man handler. Går man for eksempel etter 1R targets, kan det være meget vanskelig å traile sitt stop-loss fordelaktig (etter min erfaring). Det er også viktig å huske at det er en risiko forbundet med å traile sitt stop-loss, nemlig at man kan bli stoppet ut, og at markedet deretter snur og treffer ens target. Hvis dette skjer nok ganger, bør en enten helt la være å traile sitt stop-loss, eller eventuelt bruke en annen teknikk. Hvis man for eksempel ofte går etter et 6R target og blir stoppet ut i +1R, hvor markedet deretter snur og treffer ens target, er det meget dårlig forretning å traile sitt stop-loss.
Men la oss nå anta at man så har et 6R target og ens handel er oppe med +5.5R. Hvis du fortsatt har ditt stop-loss liggende ved utgangspunktet, vil jeg si at dette er en ekstremt dårlig beslutning, ettersom du risikerer mye mer enn det du kan vinne (ufavorabel asymetrisk Reward:Risk scenarie. Faktisk er Risk:Reward i dette scenariet 1:0,09 – ikke en god posisjon å være i). Vi kan derfor generelt si at når den Dynamiske R blir lav (mindre enn 0.5R, omtrent), er det på tide å traile sitt stop-loss for å redusere risikoen og eventuelt låse inn noe av sin åpne profitt. Men igjen, det er veldig forskjellig fra handelsteknikk til handelsteknikk om trailing av stop-loss er bra for bunnlinjen.
To teknikker for å traile stop-loss
Nå kommer vi til det praktiske. Jeg bruker selv to teknikker for å traile mitt stop-loss. Men jeg handler fire ulike strategier, og jeg bruker ikke de to teknikkene på alle strategiene – jeg bruker begge teknikkene kun på én av dem. Jeg vil i dette avsnittet ta utgangspunkt min egen versjon av Hans-Henrik fraktallinje strategi.
21EMA
Det første vi skal se på er 21EMA. Jeg bruker 21-perioders eksponentielt glidende gjennomsnitt for å traile mitt stop-loss (helt praktisk er det egentlig ikke et trailing stop-loss, men vi kaller det det) når jeg handler breakouts av fraktale trendlinjer på 15-min grafen. Siden jeg kun handler med trenden, er EMA er et utmerket verktøy både for å bestemme trenden og for å traile mitt stop-loss. Hvorfor 21? Fordi jeg allerede bruker 21EMA og lengden passer godt til strategien – jeg blir ikke stoppet ut for raskt eller for sakte. Regelen er at hvis jeg er short og kursen på et tidspunkt lukker over 21EMA, går jeg ut. Det motsatte gjelder for long posisjoner.
Eksempel på en vinnende handel:
Som vi kan se, når ikke markedet mitt target før det rammer mitt stop-loss. Hvis jeg her ikke hadde trailet mitt stop-loss ved 21EMA, ville jeg bli tatt ut med et fullt tap (-1R).
Eksempel på en tapende handel:
21EMA er en superenkel teknikk som jeg liker å bruke. Den er meget god for å få meg tidlig ut av handler, hvor jeg kan komme ut med et mindre tap enn et fullt 1R tap. 21EMA er en meget god teknikk for uerfarne tradere/nybegynnere, siden det ikke er mulig å forpurre den ved å ta dårlige beslutninger. Det er en meget mekanisk strategi som er enkel å håndtere. Men det er også ulemper ved den. Man kan for eksempel oppleve at den Dynamiske R kan bli veldig ille, uten at man kan gjøre noe med det. Jeg bruker derfor også en annen teknikk i samspill med denne, et såkalt “struktur-stop”.
Struktur-stop
Struktur-stopp kan likeså godt kalles støtte-/motstandsstopp. Det er en form for trailing stop-loss som jeg ofte benytter i mine handler. Jeg bruker denne teknikken på tre av de fire strategiene som jeg handler (på den fjerde bruker jeg ikke trailing stop-loss).
Jeg bruker ofte støtte- og motstandsnivåer i min trading. Dette gjelder også når jeg skal traile mitt stop-loss. Hvis jeg for eksempel er long og vi lukker over et motstandsnivå på vei til mitt target, vil jeg når dette skjer, som oftest flytte mitt stop-loss oppover, bak den candlestick som bryter og lukker over det. Hvorfor? Fordi vi ikke bør bryte under det igjen.
La oss se på noen eksempler.
Eksempel 1:
Her kan vi også se (det fikk jeg ikke med på grafen) at hvis vi bare hadde holdt oss til å traile stop-loss med 21EMA, ville vi blitt stoppet ut mye senere og lavere enn vårt struktur-stopp og hadde kommet ut like rundt break-even.
Eksempel 2:
Selvfølgelig virker det ikke alltid etter hensikten, og det hender også at jeg blir stoppet ut på mitt struktur-stop hvis markedet snur og treffer mitt target. Som sagt er dette også en mer avansert teknikk enn 21EMA, og krever mer erfaring for effektiv bruk, fordi du raskt kan rote det til.
Konklusjon
Det kan lønne seg å bruke en form for trailing stop-loss. Generelt kan vi si at når den Dynamiske R begynner å bli ille, kan vi traile vårt stop-loss, slik at vi igjen kan komme i en gunstig situasjon i forhold til den nåværende Risik:Reward.
21EMA er en god teknikk for trend-following, spesielt for uerfarne tradere.
Struktur-stopp er nok mest fornuftig for tradere som allerede bruker støtte- og motstandsnivåer i sin trading, men det er helt klart min favoritt-teknikk for å traile stop-loss.
Det er som nevnt kun to eksempler på teknikker for å traile stop-loss. Det finnes uendelig mange metoder, men jeg har kun beskrevet de to som jeg har valgt å bruke.
Hvis du har spørsmål, kan du enten stille dem under artikkelen eller stille dem i et av våre ukentlige strategi-webinarer hvor vi også kan gjennomgå lignende ting.
