4 metoder for å fastsette stop-loss

Her er enda en artikkel vedrørende bruk av stop-loss i daytrading.

I artikkelen 5 gode grunner til stop-loss gjennomgikk vi hvorfor det er viktig å alltid bruke stop-loss. Vi anbefaler deg å lese ovennevnte artikkel først.

I denne artikkelen vil vi gi noen gode råd vedrørende hvordan man med fordel kan bruke stop-loss, ikke bare for å minimere sine tap, men også for å maksimere sin profitt.

I utgangspunktet har stop-loss to viktige funksjoner:

  1. I starten av handelen setter vi et stop-loss for å sikre at vi kommer ut av handelen dersom prisen plutselig skulle gå feil vei. På den måten kjenner vi vår risiko før vi går inn i handelen.
  2. Når prisen begynner å bevege seg riktig vei bør vi også bruke stop-loss. Her bruker vi et såkalt trailing stop-loss for å sikre at vi ikke mister opptjent profitt ved et fall i prisen. Vi kan dermed forbli i handelen og la prisen bevege seg så langt som mulig.

La oss nå se på de ulike metodene for å sette stop-loss.

1. Å sette stop-loss etter en fast prosent eller antall point

Mange nye daytradere setter stop-loss etter en metode som best kan beskrives som fast prosent/point. Her bestemmer man seg forut for handelen for å sette stop-loss på en fast prosent eller et forutbestemt antall point som man alltid benytter.

Det kan for eksempel være at man bestemmer seg for at ens stop-loss i DAX på 1-min graf alltid skal være 10 point, for å gjøre det enkelt.

Det kan se slik ut:

Dette kan i noen tilfeller være en utmerket metode for en såkalt scalper, som går inn og ut av mange handler på en dag, og samtidig kun er i handlene i noen få minutter om gangen.

I dette tilfellet vil handelsplattformen selv sørge for at handelen blir lukket dersom kursen stiger opp gjennom kurs 9.614. Umiddelbart høres nok dette veldig fornuftig ut, men det finnes også et problem med dette.

For hva nå hvis markedet ser slik ut:

Her ser vi et marked som beveger seg med en sving på mer enn 10 pt. Hvis vi velger å gå inn i en shorthandel i kurs 9.554 med et fast stop-loss på 9.564 uten å vurdere markedets struktur, vil vi lynraskt bli stoppet ut. Imidlertid viser det seg at vi hadde sett riktig. Kursen gikk ned, men dessverre ble vi stoppet ut før markedet falt. Vi endte dermed med tap.

Dette kan man selvfølgelig aldri helgardere seg mot. Men som vi vil vise i en av de senere metodene, finnes det noen muligheter for å tilpasse sitt stop-loss, slik at det ligger tett på i rolige markeder, og ligger litt lenger fra i svært svingende markeder.

2. Å sette stop-loss etter glidende gjennomsnitt

En metode som benyttes i stor grad, er å sette stop-loss etter et glidende gjennomsnitt.

Bruk av glidende gjennomsnitt kan se slik ut på grafen:

Her er følgende tre glidende gjennomsnitt lagt til grafen:

  • 10 perioders EMA (rød)
  • 20 perioders EMA (blå)
  • 50 perioders EMA (grønn)

Vi tar her en short handel i DAX på 1-min graf i kurs 9.590.

Alt etter hvilket av de tre ovennevnte glidende gjennomsnittene vi velger, vil vårt stop-loss ligge på en av de tre stiplede gule linjene. Det smarte med et glidende gjennomsnitt er at det hele tiden beveger seg i takt med endringer i kursen. Det betyr at vi enkelt kan bruke denne linjen som vårt trailing stop-loss, dvs. at vi flytter vårt stop-loss sammen med denne linjen. Vi får dermed låst mer og mer av vår profitt og unngår tap hvis kursen plutselig skulle gå imot oss.

Ut fra eksemplet ovenfor kan det være fristende å konkludere med at man alltid skal bruke 10 EMA, ettersom man da kommer inn med minst risiko og kommer ut med størst gevinst ved exit 1 når 10 EMA-linjen brytes. Men så enkelt er det selvfølgelig ikke.

For hvis man velger et glidende gjennomsnitt som er for kort, kan man risikere at et slikt scenario oppstår:

I eksemplet ovenfor shorter vi i DAX i 9 594.

Handelen er riktig spottet, men det kommer dessverre et lite hopp i kursen, og vi blir sendt ut med -4 point. Deretter snur prisen nedover igjen. Hvis vi hadde valgt 20 EMA i stedet for 10 EMA, hadde vi i stedet for tjent 5 point.

Vi håper med dette at dere kan se poenget:

Det finnes ingen hellig gral i forbindelse med bruk av stop-loss. Det er alltid en balanse av mange faktorer.

Som sagt jobber vi faktisk alltid med et eller flere glidende gjennomsnitt på våre charts. Men man skal passe seg for å legge seg 100% fast på å bruke kun ett gjennomsnitt som fast stop-loss og trailing stop-loss. Imidlertid er det heldigvis også andre faktorer vi kan bruke for å bestemme stop-loss nivåene.

En av dem er å se på grafstrukturen.

3. Å sette stop-loss etter grafstruktur

Grafstruktur? Hva er det?

Grafstrukturen er helt enkelt bevegelsene som kan ses med det blotte øye på grafen i form av topper, bunner, trendlinjer, etc.

La oss se på enda et eksempel i DAX for å illustrere hva vi mener:

Her gjør vi et klassisk long-entry ved et brudd på toppen av en kileformasjon i kurs 9.609 i DAX på 1-min graf.

 

Vårt stop-loss settes her ved å se på grafstrukturen på skjermen. Det er tidligere formet en klar høyere bunn, og vi kan tegne en trendlinje under bunnene (skrå stiplet linje), som også danner bunnen i vår kileformasjon. Hvis kurset brytes ned gjennom denne linjen, er vårt setup ikke lenger et riktig long-setup. Det vil derfor være naturlig å velge et punkt like under siste bunn som vårt 1. stop-loss.

Kursen beveger seg nå litt sidelengs, men vårt stop-loss er ikke i nærheten av å bli brutt. Etterhvert som kursen jobber seg videre oppover, dannes en ny høyere bunn på grafen. Vi flytter derfor vårt stop-loss opp til like under denne bunnen, og med det har vi minimert vår risiko betydelig.

Nå kommer det en ganske så kraftig stigning, og vi må gjøre en ny vurdering. Vi kan selvfølgelig vente på at en ny bunn dannes, men vi vet reelt sett ikke om det vil skje. Her er det en risiko for at prisen snur, og at hele vår profitt vil forsvinne som dugg for solen.

I stedet velger vi derfor et annet alternativ som også bruker grafstrukturen.

Her har vi lagt til enda en trendlinje med en brattere stigning mellom de to siste bunnene i grafen. Vi trekker nå denne linjen til høyre i grafen og fra en trendlinje, som kursen gjerne skal holde seg over, hvis vi fortsatt skal holde oss inne i handelen.

Linjen blir senere brutt i kurs 9.621, og vi går ut av handelen med +12 pt. Vår risiko var 11 point, og vårt stop-loss holdt oss dermed inne i handelen gjennom nesten hele stigningen og resulterte i en samlet gevinst på litt over 1 R (Les mer om begrepet R i artikkelen her).

4.   Å sette stop-loss med utgangspunkt i volatilitet

Begrepet volatilitet brukes blant annet til å beskrive hvor store svingninger det er i en kurs på et finansmarked.

Et svært volatilt papir svinger mye i kurs, mens et papir med lav volatilitet svinger betydelig mindre. Dette kan være en viktig faktor å vurdere når vi skal plassere et stop-loss. Hvis vi setter vårt stop-loss svært nært kjøpskursen i et meget volatilt marked, risikerer vi å bli stoppet ut ved den minste bevegelse.

Så la oss se på hva vi har av verktøy for å justere vårt stop-loss avhengig av hvordan markedet endrer seg.

Det finnes en rekke ulike indikatorer som kan brukes som et måleinstrument for markedets volatilitet. Vi har valgt en mye brukt indikator. Den er som oftest tilgjengelig i de fleste programvarepakker hos brokerne.

Indikatoren kalles ATR, som står for Average True Range. I denne artikkelen vil vi ikke gå i dybden i selve utregningen av indikatoren ettersom den er litt kompleks. Men i slutten av artikkelen har vi lagt til en video-link som tar for seg både beregning og bruk av indikatoren.

La oss se raskt på hvordan denne indikatoren dannes.

De to siste bokstavene i ATR står for True Range. True Range er en beskrivelse av maksimumsavstanden mellom høyeste/laveste pris i forrige bar og høyeste/laveste bar i den nåværende prisbaren. Hvis kursen har vært langt nede for et minutt siden, og prisen nå er meget høy et minutt senere, gir det et høyt True Range.

Average True Range forteller oss hva det gjennomsnittlige True Range har vært i de siste X-periodene. Det kan høres litt komplisert ut, men la oss se på en graf.

Ovenfor ser vi på DAX-grafen igjen. Men denne gangen har vi lagt til en indikator på bunnen av grafen.

Den grønne linjen – som går opp og ned – er ATR for de siste 10 periodene. På et hvilket som helst gitt punkt på denne grafen, kan vi se hvor store de gjennomsnittlige svingningene har vært i de siste 10 periodene (i dette tilfellet de siste 10 minuttene).

Til venstre i grafen kan vi lese at ATR i begynnelsen var ca. 3,8 point. Det forteller oss at den gjennomsnittlige bevegelsen fra topp til bunn mellom hvert minutt i løpet av de siste 10 minuttene har vært ca. 3,8 point. Etter hvert som tiden går i grafen, faller ATR til ca. 2,4. Dette kan også ses i grafen ved at candlestickene blir mindre og mindre. På et tidspunkt ligger de omtrent på en lang horisontal linje. Deretter begynner barene å bli litt større igjen. Umiddelbart begynner ATR-linjen også å stige.

ATR-linjen forteller altså ikke noe om markedet er i ferd med å stige eller falle. Linjen forteller oss utelukkende om det er små eller store svingninger fra bar til bar i grafen.

Dette kan være svært verdifull kunnskap når vi skal bestemme vårt stop-loss. Det er ingen vits i å sette sitt stop-loss for nært i et svært volatilt marked. Hvis markedet i gjennomsnittet har svingt med 15 point fra minutt til minutt i løpet av de siste 10 minuttene, og vi som vanlig legger stop-loss 10 point unna fordi det er vårt standard stop-loss, risikerer vi å bli stoppet ut hvert øyeblikk.

Eksempelet ovenfor har vi tatt fra handelen fra forrige eksempel med grafstrukturen.

Vi tar vår long entry i 9.609. Først har vi anslått, basert på grafstrukturen, at stop-loss skulle ligge i ca. 9.598, som er under den siste bunnen. Vi kan nå bruke ATR til å vurdere om dette er en noenlunde holdbar beslutning.

I praksis gjør vi dette ved å ta den oppgitte ATR-verdien og multiplisere den med tallet 3.

I dette tilfellet er ATR på ca. 3,4, og når vi multipliserer det med tallet 3, får vi 10,2. Vårt stop-loss bør altså ligge omtrent 10 point unna, slik at vi ikke risikerer å bli stoppet ut så snart kursen beveger seg bare litt. Vi trekker derfor 10,2 pt. fra 9.609, og får 9.598, som vi tidligere brukte som stop-loss.

Alt dette kan virke som en stor jobb, men med litt trening er det noe som fort blir en del av den daglige rutinen. Og rutinen er nødvendig (spesielt hvis du handler helt ned til 1-min grafer) da beslutningene her må tas lynraskt. Hvis du handler på 5-min, 15-min eller kanskje også 1-times grafer, har du litt lengre tid til å vurdere de ulike scenariene.

Konklusjon for fastsettelse av stop-loss

Nå har vi gjennomgått fire av de vanligste metodene for å sette stop-loss.

De mest vellykkede daytraderne bruker ikke den faste prosentsatsen fra punkt 1 ovenfor ettersom det er for ufleksibelt.

Det glidende gjennomsnittet fra punkt 2 ovenfor, har vi nesten alltid synliggjort på grafen når vi handler. Det er en fin retningslinje når man skal flytte sitt stop-loss. Spesielt på de små tidsrammer hvor ting kan gå veldig fort.

Vår foretrukne stop-loss-metode er en kombinasjon av grafstruktur og volatilitet.

I praksis foregår det på denne måten. Vi ser på grafen og bestemmer oss for et naturlig punkt via topper og bunner, hvor vi tror at handelen mister sin relevans ved et brudd. Deretter sjekker vi lynraskt hva ATR-nivået ligger på, slik at vi kan justere det litt hvis volatiliteten krever det. Når handelen kjører, justeres stop-loss løpende som et trailing stop-loss med utgangspunkt i ATR og ellers flyttes det med under/over 10 EMA (glidende gjennomsnitt).

På denne måten styrer vi konstant risikoen og får løpende låst en del av profitten via vårt trailing stop-loss.

Hvis du vil vite mer om utregning og bruk av ATR, kan du se Hans-Henrik Nielsens video nedenfor. Den gir en grundigere gjennomgang.

Har du spørsmål vedrørende bruk av stop-loss? Vennligst send oss en kommentar nedenfor.

Hans Henrik Nielsen

Hans Henrik Nielsen er en meget erfaren daytrader og swing trader, lærer og forelegger, som i løpet av de siste par årene har oppnådd 80-134% profitt på sin daytrading.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *