Jeg er blitt forespurt om jeg vil bidra til å kaste lys over hvordan profesjonell algoritmehandel foregår, samt å kommentere den begynnende hytteindustrien på området på den danske delen av internett, hvor amatører kaster seg på algoritmehandel med meget tvilsomme strategier.
Det er ganske så mye å kommentere her, så forhåpentligvis kan jeg komme tilbake med flere detaljer i senere artikler.
Min bakgrunn i algoritmehandel
Min bakgrunn består av å ha jobbet med profesjonell algoritmehandel i internasjonale hedgefond siden 2003, etter å ha tatt mastergrad på Oxford University i faget “Engineering, Economics, and Management” (engineering, økonomi og ledelse).
Mesteparten av min karriere har funnet sted i London – med et par år i Sveits. Jeg har vært partner i en rekke finansselskaper siden 2005 og driver i skrivende stund et par joint-ventures innen algoritmehandel. Jeg har handlet aksjer, obligasjoner, valuta og råvarer, både med og uten derivater (opsjoner og futures), for meget store beløp for internasjonale kunder.
Når amatører leker med algoritmehandel
Vi kan begynne historien med vinduspusser Heine Andersens algoritme som har tapt flere millioner kroner på det nylige “flash crash” i GBPUSD, altså pundets verdi målt i amerikanske dollar. Det er det krysset som kalles “cabel” i valutamarkedet, fordi man i sin tid handlet det gjennom den første transatlantiske kabelen. Siden den gang har markedet blitt elektronisk og det kan handles 24 timer i døgnet, 5 dager i uken. Innføringen av maskiner har imidlertid ført til situasjoner, hvor prisen kan bevege seg svært raskt i begge retninger, noe som også skjedde her om dagen. Forklaringen på det kan være innhold nok til en egen artikkel senere.
Så hva skjedde med algoritmen? Det ser så absolutt ut til at man har investert etter Martingale-prinsippet. Altså hvor man øker innsatsen hvis man taper penger.
For folk som ikke har lest statistikk, kan det umiddelbart høres fornuftig ut; det er alltid et beløp du kan satse for å vinne tapte penger tilbake. Problemet er imidlertid at man svært raskt kan komme opp i størrelser hvor man risikerer å tape hele butikken.
La oss se på et eksempel
La oss si at du har 30 kroner i lommen. Vi vedder om myntkast, hvor du enten vinner eller taper det samme hver gang du gjetter riktig. Hvis vi starter med å vedde en krone og taper, så vedder vi bare to kroner neste gang, slik at vi kommer opp i 31 kroner hvis vi vinner den første gangen, eller taper først og deretter vinner neste gang. Og så videre.
Men det er ikke veldig vanskelig å se at hvis man taper fire ganger, så er du nede på 30 – 1 – 2 – 4 – 8, altså 15 kroner. Da er man nede på et nivå hvor man må satse resten av butikken for å komme tilbake på 30 – eller man er ferdig.
Men hvor sannsynlig er det egentlig at man taper fem myntkast på rad? Det kan jo høres ut som en god idé å gjøre det, ettersom 0,5 i 5. potens er 0,003125. Så litt over 3%. Men det er sannsynligheten over 5 kast. Man kunne kanskje gjøre det 100 ganger, og så håpe på at man ikke vil møte en serie på 5 feil?
Det er en litt komplisert beregning, men heldigvis har vi internett (se kilde).
Det viser seg at man i en serie på 100 myntkast har over 80% sjanse for å komme inn i en serie på fem tap på rad! Hvis vi gjør det 200 ganger, er det snakk om 96% sannsynlighet.
Det bør være ganske forståelig at man ikke kan tjene penger ved bare å variere innsatsen. Det kan godt være at man tjener en liten bit av gangen med en oppadgående kurve, men jo lenger det fortsetter, desto større er risikoen for at det går i null. Det er nesten en naturlov.
Man bør alltid ha en edge over markedet
Det som er helt fatalt, er at vi mangler noe som tradere kaller “edge”, altså en fordel. Et myntkast, hvor man har 50% sjanse for å gjette riktig og vinner to ganger pengene tilbake, er et hvor man ikke har noen fordeler. Man har til gjengjeld heller ingen skade av det. I det riktige markedet har man handelsomkostninger, så hvis man bare handler 50-50 handler, vil man tape penger over tid.
Hvordan vil en fordel se ut?
Jo, hvis du finner en fyr som vil gi deg 2,5 ganger pengene tilbake, så har du en fordel. Du taper jo kun en krone på halvparten av kastene, og på den andre halvparten tjener du halvannen krone, så ved hvert andre kast tjener du en halv krone i gjennomsnitt.
Det er den slags handler algoritmehandlere forsøker å finne.
Mens vi er inne på spørsmålet om størrelsen på handler, hva gjør man så når man har funnet en fordelaktig handel? Man kan jo ikke satse det hele, da det fortsatt er en sannsynlighet for at man vil tape. Det er blitt tenkt en del over det, og svaret er at det finnes en optimal innsats. Mer om Kelly Kriteriet og risikostyring en annen dag.
Og hva gjør man så for å finne denne type handler? Som Jeremy Irons beskriver i dette tre-minutters videoklippet:
På norsk: Vær først, vær smartere, eller juks.
Juks
Jeg har selv handlet med folk som har jukset. Om de har lurt meg personlig, kan jeg ikke si, men jeg har hatt å gjøre med folk som har tuklet med LIBOR. De finnes altså, og det fungerer for dem, men det er ikke veldig interessant for denne historien, la oss droppe denne delen.
Vær først
Jeg sitter på et kontor hos en av mine joint venture partnere hvor de aldri taper penger. Helt ærlig, jeg overdriver ikke. De har aldri hatt en dag, hvor de har tapt penger. Hvordan fungerer det? Hastighet. De har skrevet programvare som er lynrask. De har nettverk som har de beste kablene mellom ulike bygninger. Mikrobølger. De har konstant de raskeste serverne på markedet. Hvis jeg skulle beskrive denne delen av arbeidet mitt, ville det være ganske ukjent for de fleste folk innen investering. Jeg snakker om cache coherence, kernel bypass, cut-through switching og andre begreper som har mer å gjøre med teknologi enn de har å gjøre med finans i vanlig forstand. Det er ikke noen på kontoret som ikke kan programmering. Mesteparten av dagen min går også til se på c++ koder fremfor å se på selskapenes historie.
Og akkurat den ferdigheten vil også være nyttig for folk som ønsker å prøve den andre veien.
Vær klokere
Ja, hvis man ikke har en infrastruktur til millionbeløp, hva gjør man da? Det bør nok sies at de fleste ikke har det, heller ikke ganske så kjente firmaer som investerer i meget store summer.
I bunn og grunn ser man etter mønstre. Det er ganske mange generiske ideer på området.
– Value investment
Den grunnleggende ideen er ganske enkel. Noen selskaper er undervurderte i forhold til hva de burde koste. Og hvis man kjøper dem, er det bedre enn et myntkast, man kan tjene penger på dem.
Ideen om at noen variabler har innflytelse på andre, kan man ta i mange retninger. Har økonomiske tall innvirkning på aksjemarkedet? Er obligasjonsmarkedet bundet sammen med råvarer?
– Momentum
En vare som for eksempel olje kan fortsette å stige etter en periode hvor den har steget. Man kan tenke seg ulike grunner til hvorfor det er slik, men ideen er ganske enkel. Om det så er slik at ting fortsetter å bevege seg i samme retning, må man ty til empiri for. Det kunne jo være helt motsatt at ting som hadde gått ned i den siste perioden gikk opp etterpå.
Felles for alle disse ideene er at du blir nødt til å samle mye data og analysere dem.
Dette vil det også ta noen artikler å forklare.
Dette var min første artikkel her på DaytraderLand. Still gjerne spørsmål nedenfor.
